PRESIDENT FOR 2017 - 2018EVA

GRETE STORENGEN SKAAR

EVA GERTE GÅR PÅ SIN ANDRE PERIODE SOM PRESIDENT. HUN VAR OGSÅ PRESIDENT I 2003 - 2004

PRESIDENTSKIFTE 2017

 ONSDAG 21. JUNI 2017 KL 1800

                                                      PÅ SAN SEBASTIAN PÅ TORGET 

Meny: Tapasmeny «Stor variasjon» kr. 448,- per gjest. Menyen er rikholdig og serveres i to omganger. San Sebastian spanderer et glass musserende på alle gjestene ved ankomst.

 Vin til måltidet, rød eller hvit, kr.100 per glass.

 Husk en liten gevinst til loddsalget.

FRIST FOR PÅMELDING :  Søndag 18.06.

  Påmelding ved å sende SMS eller mail til

 Astrid Haugen Vik -  telefon 481 63 612  / mail astrid.vik@dnb.no

 Legges også ut liste på møtet 14.06.

 --------------------------------------------------------------------------------------------------------

31. mai 2017 UTEKVELD

Den 31.05 blir det utekveld i stedet for ordinært Rotary-møte på dagtid.

 Sted:              Røft Rotisseri, Sjøgangen 6, Tromdheim

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

8. februar 2017 NYTT MEDLEM

MARIA LETIZIA JACCHERI BLE OPPTATT SOM MEDLEM ONSDAG 8. FEBRUAR 2017

MARIA SIN FADDER JENS MARTIN HOVEM FORTALTE LITT OM MARIA.

MARIA ER FØDT I ITALIA OG HAR EN DOKTORGRAD VED POLITECNICO DI TORINO, ITALIA. MARIA ER EKSPERT I SOFTWARE ENGINEERING OG HAR VÆRT VED NTNU SIDEN 1992.

I DAG ER MARIA LEDER FOR NTNU INSTITUTT FOR DATATEKNOLOGI OG INFORMATIKK VED FAKUTET FOR INFORMASJONSTEKNOLOGIE OG ELKTROTEKNIKK.  ETTER SISTE OMORGANISERING ER INSTITUTT MED CA 200 TILSATTE OG 3000 STUDENTER.

HENNES PRIMÆRE FORSKNINGS FELT ER PROGRAMMERING OG HUN HAR VEILEDET MANGE DOKTOR STUDERENDE OG STÅR SOM FORFATTER AV MANGE FAGARTIKLER OG RAPPORTER. HUN HAR OGSÅ KUNSTNERISKE OG LITTERÆRE INTERESSER MED SKJØNNLITTERÆRE BØKER I TILLEGG TIL FAGLITTERATUREN. MARIA ER SAMFUNNSINTERESSERT OG AKTIV PÅ SOSIALE MEDIA OG EN DRIVKRAFT FOR ØKT KVINNEDELTAKELSE I TEKNOLOGISKE FAG.

MARIA SAMMEN MED SIN FADDER JENS MARTIN HOVEM OG PRESIDENT THOR O. OLSEN OG SEREMONIMESTER PER OTTESEN.

SEREMONIMESTER PER OTTESEN SIN TALE VED MEDLEMSOPPTAKET:

President

Rotaryanere

Kjære Maria Letizia Jaccheri

Trondhjem Rotary Klub har gleden av å ønske Maria Letizia Jaccheri  velkommen som medlem, inn i den eldste Rotaryklubben nord for Dovre og gjennom det inn i ett av de største internasjonale nettverk world wide, som ukentlig samler over 1.2 millioner rotarianere til møter over hele verden, i 166 land.

Jeg starter med litt historikk:

Rotary International ble stiftet av advokaten Paul Harris i en bakgate i Chigago 23. februar 1905. Chicago på den tid var kjent som midt-vestens smeltedigel preget av utstrakt korrupsjon. Sammen med Paul Harris om stiftelsen var en skredder, en gruveingeniør og en kullhandler med på det første møtet.

 Tanken bak initiativet var at ledere fra ulike miljøer skulle treffes i en kameratslig ånd for å lære hverandre bedre å kjenne, utveksle erfaringer og støtte hverandre i å drive hederlige virksomheter.

Rotarys grunnlegger, Paul Harris,  innførte en four-way test, eller en 4-spørsmålsprøve som den ble kjent som her i Norge, og som vi som rotarianere bør ha som en test på vårt medlemsskap om saker vi tenker, sier og gjør:

-         Er det sant, er det rettferdig overfor alle det angår, vil det skape forståelse og bedre vennskap, og vil det være til beste for alle det angår ?

Rotary kom til Norge i 1921 gjennom stiftelsen av Christiania Rotaryklubb. I dag er vi ca 12.000 rotarianere her i Norge, fra Lindesnes i sør til Svalbard i nord, hvorav knappe 350 her i Trondheim fordelt på 5 klubber.

H.M. Kong Harald er æresguvernør for de norske Rotaryklubbene.

Trondhjem Rotary Klub var den fjerde første klubben som ble stiftet i Norge, den første nord for Dovre, 25. januar i 1926, og vi kunne markere vårt 90-årsjubileum på dagen i fjor, 25. januar 2016, på vårt gamle møtested siden starten, Britannia hotell.

Det hører med til Rotary`s historie at det skulle gå 68 år før Rotary`s lovråd besluttet at Rotary skal være åpen for begge kjønn. Det skjedde i 1989. I Norge ligger tilslutningen av kvinner i dag på knappe 20 %. I vår klubb ble Eva Grete Storengen Skaar i 2004 valgt som den første kvinnelige president, og flere har fulgt etter.

Rotarymedlemmer over hele verden kan se tilbake på viktige bidrag til verdenssamfunnet på ulikt vis gjennom tidene. Mange vil nok hevde at den viktigste innsatsen har de siste tiårene vært innrettet gjennom betydelige økonomiske bidrag for å utrydde Polio, et arbeide som nærmer seg en avslutning, og som har fått en bred oppslutning fra rotary`s 1.2 millioner medlemmer, og hvor vår klubb har vært aktivt med.  Andre vil kanskje mere fremheve at Rotary har bidratt aktivt til etableringen av organisasjonene De forente nasjoner og Unesco.

Det vil alltid være noen som spør hva Rotary kan gi meg tilbake, for min tilknytning og for mitt medlemsskap. Spørsmålet er viktig, men svaret er enkelt,  - Rotary gir tilbake det vi hver i sær bringer med oss inn i våre klubbmiljøer, inn i det lille og med det også inn i det store fellesskapet.

Jeg vil tro, hvis vi som rotarianere legger hånden godt på hjertet, vil si at medlemsskapet i Rotary har vært med på å forme oss som mennesker. Fellesskapet i klubben gjennom de ukentlige møtene er blitt et viktig pustehull i en til tider travel hverdag. Noen spør hvorvidt medlemsskapet handler om møteplikt. Det gjør det ikke i dag. 
Det handler i stedet mere om de muligheter fellesskapet gir ved å ta aktivt del i klubbens virksomhet, og da er tilstedeværelse og medvirkning utfordringen for oss alle sammen. Da er vi med på, alle som en, å fremme og styrke viljen til å gavne andre som grunnlag for vår virksomhet.

Også Rotary, som andre større organisasjoner, har behov for ny rekruttering,  yngre medlemmer, av begge kjønn. Derfor representerer dagens opptak av Maria Letizia Jaccheri, som opptaket for få uker tilbake av Tore Krokstad og Kjetil Utne, en viktig begivenhet i Trondhjem Rotary Klub.

Jeg nærmer meg avslutningen.

Når Maria snart vil få Rotarynålen av President Thor, er det et bevis på at hun fra i dag av  i dag er rotarianer og medlem av Trondhjem Rotary Klub. Nålen er formet som et tannhjul med 24 tenner. Det skal minne deg og alle oss andre om at vi ikke bare er rotarianere på våre ukentlige møter, men at vi skal stå for og verne om Rotary`s verdier 24 timer i døgnet. Lykke til !

 --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

PRESENTASJON AV PRESIDENT THOR O. OLSEN 

SE UNDER KLUBBEN - MEDLEMMER - PRESENTASJON

----------------------------------------------------------------------------

JENS MARTIN HOVEM FORTALTE OM SANKT MIKAEL

Sankt Mikael I Bjørnebyvegen

Sannsynligvis flamsk-spansk fra slutten av 16-hundretallet

 Stod i en tidligere kirke men ble vraket ved innflyttinger i den modernistiske nye kirken i 1972

 Reddet fra "søpla" av Jan Brockmann i 1972 og brakt til Bjørnebyvegen 20

 Fulgte med da Signe og Jens Hovem kjøpte eiendommen i 1987

 Pusset vedlikeholdt og oppbevart i kjelleren til høsten 2016

 Donert til St. Olav katolske Domkirke/ sogneprest Egil Mogstad

Vil bli restaurert og plassert i den nye katolske kirken

 Etter landflyktighet på 45 år er Sankt Mikael endelig tilbake i sin kirke

----------------------------------------------------------------------------

18. januar 2017  -  NYE MEDLEMMER

Trondhjem Rotary Klub fikk 2 nye medlemmer onsdag 18. januar. 

* Tore Krokstad. Han er tilsatt i Evry.

* Kjetil Utne. Han er tilknyttet TrønderTaxi og Sør-Trøndelag Høyre

Foran til venstre Kjetil Utne og Tore Krokstad.

Bak fadder Sissel Bjerke, seremonimester Per Ottesen og president Thor O. Olsen, som også er fadder.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

4. januar 2017  -  BESØK FRA ROTARY CLUB MARBELLA-GUADALMINA

Allan Knight og vår president Thor O. OLsen

ONSDAG 4. JANUAR 2017 HADDE VI BEØSK FRA ROTARY CLUB MARBELLA- GUADALMINA

A warm welcome to the Rotary Club Marbella-Guadalmina. We are the only English speaking, multi-national Rotary Club on the Costa del Sol, with 40 members representing at least 12 different nationalities.

KLUBBMØTE 7. DESEMBER 2016

3 MINUTTER VED KARIN AASLY

HUN SNAKKET OM DET Å BRUKE REFLEKS.

FOREDRAG VED TORE KROKSTAD

TORE KROKSTAD SNAKKET OM EVRY

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

KLUBBMØTE 19. OKTOBER

KNUT SANDVIK HOLDT 3 MINUTTER

President –rotaryvenner

I september var jeg på den 28. internasjonale oppredningskongress i Quebec Canada. Jeg har vært med på svært mange, min første var den 7. som foregikk i Leningrad i 1967, de hadde da så vidt dratt jernteppet på gløtt. Den neste skal være i Moskva i 2018 hvis Putin så vil.

Men det er ikke temaet. Når man har vært på så mange kongresser med mange parallelle sesjoner er det mye å velge i. Små videreutviklinger på kjente tema er blitt litt uinteressant etterhvert og jeg gikk derfor på sesjoner med tema som var helt nye for meg. Denne gangen var det en sesjon om botanisk gruvedrift som var mest spennende. Det var ikke mange tilstede, det var stort sett bare foredragsholdere og spesielt interesserte som meg hvilket var synd.

Grunnene til at det forskes på feltet er flere. Den viktigeste, som gjør at EU finansierer programmer på området er at store områder i Europa; Hellas og Polen f eks er «utarmet» av langvarig jordbruk.

 Det som egentlig har skjedd er at berggrunnen over store deler av verden består av svært basiske bergarter. Mange av dem inneholder en del nikkel. Disse bergartene forvitrer til nikkelholdig jord over tidsrom på flere millioner år.

I utgangspunktet er det lite som vil gro i denne kjemiske suppen. I løpet av de samme millioner av år vaskes nikkel ut og jorda blir fruktbar. Så kom menneskene.  Jordbruk gjennom et par tusen år medfører egentlig ikke «utarming» av jorda som det kalles men derimot erosjon. Det øvre nikkelfrie jordlaget vaskes bort som følge av kombinasjonen pløying og nedbør. Den jorda som da kommer opp er så pass nikkelholdig at jordbruksvekster ikke trives. I tillegg blir det som måtte gro svært usunt og hele distrikter kunne få ernæringssykdommer.

En del planter har den egenskap at de trives på nikkelholdig jord. I tillegg konsentrerer de nikkel i selve planten. Opp til 1 % nikkel har vært påvist i asken etter brenning. Planten drikker vann og noe nikkel blir med vannet opp, men ikke i de mengder som her er påvist. Mekanismen er ukjent. Sannsynligvis diffunderer nikkel opp ved osmose eller lignende. Det var vel slik nikkel ble fjernet i første omgang.

Ideen bak forskningen er å finne egnede planter som suger opp mye nikkel, som i tillegg kan gi mye varmeverdi ved forbrenning og eventuelt å lute ut nikkel fra asken slik at det kan bli økonomi i renseprosessen. Det kan da bli mulig å restaurere jordbruksområder og også industriområder med forurenset jord. For nordeuropeisk klima er planteutvalget begrenset til tre fire foreløpig, men det er påvist flere hundre tropiske planteslag som ekstraherer nikkel i vulkanske områder med hurtig forvitring. Det finnes også planteslag som ekstraherer 6 verdig krom og en kan tenke seg at det finnes planter som tar andre metaller som for eksempel kobber.

Et interessant område for samarbeid mellom fagfelter som hittil har hatt lite å gjøre med hverandre.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

KLUBBMØTE 11. MAI 2016

3 MINUTTER VED FINN OLA RASCH

Det fikk meg til å tenke tyve år tilbake i tiden da jeg arbeidet ved den tekniske høgskolen i Aix-en-Provence, ikke langt fra Marseille. I kontoret ved siden av mitt var to doktorstudenter i gang med sine Ph.D studier, og jeg snakket mye med dem.

Begge arbeidet med problemstillinger innen feltet dynamiske forhold i helikoptre, og oppgavene ble utført i samarbeid med Eurocopter, som produserer helikoptre i en fabrikk utenfor Marseille. Bedriften ble senere overtatt av Airbus.

Av samtalene med disse studentene husker jeg spesielt en der de beskrev et prosjekt bedriften hadde, der det var utviklet et spesielt stort helikopter. Det var ferdig konstruert og produsert men Eurocopter våget rett og slett ikke å sende det opp i luften på grunn av store vibrasjoner i maskinen.

Etter ulykken med Super Pumamaskinen var enkelte raskt ute med å hevde at årsaken til styrten var utmatting i en sveiseforbindelse i rotorsystemet. Senere har en representant for havarikommisjonen sagt at det kan ta et år før man finner frem til årsaken. Dette er sannsynligvis en mer troverdig beskrivelse av hvor krevende det vil være å konkludere om havariårsaken, når delene av helikopteret er spredd over et stort område og i sjøen.

Havarier av fly har for øvrig skjedd tidligere, noen vil kanskje huske det britiske passasjerflyet Comet, et nydelig fly som dessverre hadde en konstruksjonssvakhet som kunne føre til at en vinge løsnet. Etter flere havarier ble flyet satt på bakken for godt.

Et annet eksempel er en modell av det sovjetiske passasjerflyet Tupolev, som av bransjefolk gikk under navnet «The flying fatigue machine». ( En fatigue machine er en materialprøvemaskin som utsetter konstruksjoner for gjentatte belastningsvekslinger for å finne ut hvor mye de tåler før de bryter sammen).

Så husker vi også det russiske charterflyet som havarerte over Sinai i november 2015. Dagen etter meddelte en amerikansk etterretningsorganisasjon at årsaken med stor sannsynlighet var en terroraksjon. Britisk etterretning var snart ute med å bekrefte at det også var deres oppfatning. Spørsmålet jeg stilte meg var da: Hvordan kunne de si dette så sikkert og så snart når vrakdeler var spredd ut over et leteområde på 40 kvadratkilometer? Og hvis de visste noe sikkert, hvorfor sa de ikke i fra?

Her er det åpent for konspirasjonsteorier. Kanskje får vi vite årsaken en gang.

 ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

KLUBBMØTE 2.  MARS 2016

3 MINUTT VED KNUT LYNG SANDVIK

President Rotaryvenner

Befolkningsveksten samt flere velstående mennesker i den tredje verden medfører økt forbruk av råmaterialer. Høyere priser medfører at fattigere forekomster blir drivverdige, mer gråberg må brytes, mer restprodukter må deponeres. Restproduktene er den problematiske avgangen pluss utsprengt stein som er enklere å deponere. Fordi malmen består av verdifulle mineraler og bergartsmineraler intimt sammenvokst, må den knuses og males for å frigjøre verdiene.  Sanden som er igjen når verdiene er tatt ut kalles avgang. Da avgangen vanligvis er suspendert i vann krever deponering på land store arealer. I Norge (i motsetning til de fleste andre bergverksnasjoner) ligger mange av malmforekomstene langs kysten i områder med kupert topografi på landsiden. Deponering i sjø er derfor en alternativ løsning som har blitt politisk betent.

Mer konstruktiv bruk av avgangsmasser enn dumping i havet er etterlyst. Problemet er at mengdene er store og at massene vanligvis består av de lite spennende bergartsmineralene folk flest finner rett utenfor stuedøra.

Med all den virksomhet vi og våre europeiske naboer har og har hatt utenfor kysten er det ikke til å unngå at det er lett å finne marine miljøsynder, noen er gamle og nye kommer til. Tildekking med avgangsmasser kan være en god mulighet for å isolere dem for overskuelig fremtid.

Den høyst prioriterte kandidaten for tildekking i Norge burde være ubåten U-864 utenfor Fedje, et velkjent miljøspøkelse. 67 tonn med kvikksølv var lagret i beholdere utsatt for korrosjon. Sannsynligvis ligger en del av kvikksølvet allerede fritt på bunnen. Vraket går mer og mer i oppløsning, saken er grundig utredet, ingen tiltak er iverksatt. Løsningen som er studert mest, er å heve vraket. Dette er en miljøform for russisk rulett, fordi deler av kvikksølvet da kan spres enda mer. Den formidable kostnaden for heving er anslått til å ligge mellom 1,2 til 2,2 milliarder kroner.

Dekkes ubåten og det antatt forurensede området på 30 000 kvadratmeter med store avgangsmasser er kvikksølvet i ro for all fremtid. Mitt forslag er å dekke arealet med 10 meter avgangssand.  Det gir 300 000 kubikkmeter. Regnes en egenvekt på 3 vil det bli nærmere 1 millioner tonn.  Massen som blir utlagt vil spres over et større område og danne en flat kjegle når det legges ut slik at området blir mye større. Da blir kvikksølv allerede på avveie også dekket.  For sikkerhets skyld kan det legges ut 6 millioner tonn. Det som spres nærmest båten bør være finkornig for å hindre flora og fauna, oksygenholdig vann og andre korroderende væsker i å angripe beholderne med kvikksølv. Det første laget bør legges ut med stor presisjon via en styrt pumpeledning. Teknologi for dette har vi utviklet i forbindelse med tildekking av oljeledninger til havs. Kvikksølv har i denne sammenheng to fordeler. Den ene er at det er tungt, det har en egenvekt på 13,6 (bly ligger til sammenligning på11,4). Det gjør at det vil holde seg i ro på bunnen under overdekningen.  Den andre er at det er et bestandig metall, så det vil ikke reagere med omgivelsene når det er godt forseglet.

Når det gjelder tilgang på store mengder overdekningsmasse for en operasjon på Fedje så kan de bli tilgjengelige fra rutilforekomsten Engebøfjellet i Naustdal. Deponering er planlagt i fjorden og dette er nå et hett politisk tema. Omkring 4 millioner tonn berg vil knuses og males årlig for å frigjøre rutil. Bergartsmineralene som skal deponeres er granat, amfibol og pyroksen. Noe av granaten kan utvinnes som slipemiddel, resten blir avgang. Dette er stabile mineraler som ikke vil endre seg i en tusenårig tidsskala. Disse mineralene er spesielt tunge så de vil holde seg i ro. Avgangen kan leveres gratis, når en ser bort fra anlegg for utskiping. Transport vil koste, men minsteanslaget for det risikable alternativet å heve båten var 1,2 milliarder kroner. Forutsetter vi det er nødvendig med 6 millioner tonn og staten er villig til å bruke denne summen, har vi 200 kroner per tonn for lasting, transport og utplassering på vraket. Jeg regner med det er mange som gjerne ville ta på seg en slik entreprise. Kompetansen på slik storskala bruk av avgangsmasser kan deretter brukes på andre europeiske maritime forurensninger..

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

KLUBBMØTE 25. NOVEMBER 2015

FOREDRAG OM RYLA 2015

KARI ELISE STORENGEN SKAAR

TRONDHJEM ROTARY KLUB, MØTE 25.11.2015.

Kjære president og Rotarianere.

Jeg var klubbens deltaker på RYLA-seminaret på Stjørdal for en måned siden, fra 23. – 25. oktober. Vi var 13 deltakere i en alder fra 21 – 32 år. Det var en flott og spennende gruppe bestående av deltakere med forskjellig utdannings- og yrkesbakgrunn. Det var to fysioterapeuter, selgere, en byggingeniør, økonomer, en forsikringsrådgiver, en snekker og en med nyoppstartet restaurant i Trondheim.

Det var et kjempefint og variert program, der tittelen på seminaret var Ledelse, Motivasjon og Etikk. Det ga mye motivasjon å møte interessante og inspirerende foredragsholdere, som for eksempel Are Hembre som er 23 år og verdens yngste Rotarypresident. Han er president i Stjørdal Rotaryklubb og er en profesjonell sanger som har hatt oppdrag over hele verden, blant annet i Libanon.

En annen foredragsholder var Thorbjørn Kristensen som i år vant en av grenene i The Golden Spurtle, verdensmesterskapet i grøtlaging, i Skottland. Jeg har bodd seks år i Skottland og vet hvor seriøst skottene tar grøtlagingen sin og denne konkurransen, så det var imponerende at en nordmann vant en av grenene.

Det var to foredragsholdere fra innovasjonsselskapet Proneo AS. De diskuterte hvilke muligheter man har som gründer og i nyoppstartet bedrift, og også hvilke etiske spørsmål man må ta stilling til som leder. Etiske verdier var sentrale poeng i løpet av seminaret; det at vi skulle tenke nøye igjennom hvilke verdier vi ønsker å ha og stå for som ledere. I gruppearbeidet diskuterte vi etikk i forskjellige forretningsavgjørelser i forhold til lovverk.

For å vokse og utvikle seg som leder ble det understreket at det er sentralt å vokse og utvikle seg som menneske, og å ha en god forståelse for hvordan mennesket fungerer. Dette var fokus i foredragene til psykolog Trond Haug. Han forklarte nøye om forskjellige egenskaper og følelser vi har som mennesker og om menneskesinnets byggeklosser. Jeg studerte psykologi det første året mitt på universitetet i St Andrews, Skottland, men disse foredragene ga meg et nytt og friskt perspektiv på menneskesinnet. Det var fokus på at man skulle være et nyansert individ med en kombinasjon av mange forskjellige egenskaper, både positive og negative. Det var tydelig at mange deltakere fikk mye positivt ut av disse foredragene, og syntes at de var viktige ettersom en økt forståelse for forskjellige typer mennesker gjør en til en bedre kommunikator og leder.

Det var ikke bare foredragene som var med på å utvikle oss som ledere, det sosiale spilte også en viktig rolle. Vi fikk forskjellige oppgaver der vi, fordelt på tre grupper, skulle sørge for underholdningen under middagen den siste kvelden. Jeg fikk også æren av å holde takk for maten talen.

Det var en kjempefin helg med fantastiske deltakere, arrangører og foredragsholdere, så tusen takk for at jeg fikk delta. 

Under er en oversikt og beskrivelse av bildene i PowerPoint.

Dag 1:

1. og 2. Are Hembre, president i Stjørdal Rotaryklubb, holdt foredrag om ungt entreprenørskap.

3. og 4. Bli-kjent lek, der to og to av deltakerne ble bundet sammen med to tau. Mens vi forsøkte å komme oss ut av tauene skulle vi intervjue hverandre, og etterpå skulle vi presentere hverandre i plenum.

5., 6., 7. og 8. Quiz den første kvelden.

Dag 2:

9. Thorbjørn Kristensens foredrag om gründervirksomhet.

10. Gruppearbeid om etiske forretningsavgjørelser under Stein Morten Holbergs foredrag.

11. og 12. Middag på FantasiGården den siste kvelden. Vi fikk en nydelig treretters middag. FantasiGården er et totalrenovert småbruk. Stedet består av restaurant, konferanselokaler og en fin spaavdeling.

13. og 14. Underholdning under middagen med sang, dans og adjektivlek.

15. Takk for maten tale som jeg holdt.

16. Underholdning av Stjørdal Rotaryklubb.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

KLUBBMØTE 21. OKTOBER 2015

3 MINUTTER INNLEGG VED KNUT LYNG SANDVIK

President Rotaryvenner.

Jeg vil benytte anledningen til å snakke om våre utvekslingsstudenter siden jeg er klubbens CYEO. Det vil si at jeg er byråkraten som skyfler papir. Roar er YE rådgiver hvilket betyr at han er Emilys tillitsmann og tilrettelegger. De fleste av dere har fått med dere at vi har Emily som utvekslingsstudent her. Mindre kjent er det vel at vi har sendt ut hennes motstykke til Wisconsin: Runa Audunson Nome som er 17 år og som vanligvis bor på Bakklandet og går på Thyra Storm. (hvor hun må være en stjerneelev) Hun har skrevet en utførlig blogg fra oppholdet sitt så langt, stort sett full fart hele tiden. Det virker som hun har sett det meste av USA allerede. Hun bor i en mindre by med 10 000 innbyggere som bloggen ikke røper navnet på, Kan være Janesville. Den ligger i nærheten av la Crosse som er det lokale stedet med kino, statens universitet etc.( ifølge bloggen i tillegg 6 shootings i løpet av en uke) la Crosse ligger ved Mississippi, nedstrøms for Minneapolis.  Hun går på Holmen High School som er 4 årig. Med 1 200 elever. Hun kan også ta skikken der hun er, i likhet med Peer Gynt. I bloggen skriver hun at hun ikke har vært i kirken siden hun var 4 og regner seg som ateist. Nå går hun i Lutheran Church hver søndag.            Da jeg skrev meg på 3 minutteren skrev jeg en mail hvor jeg ba henne gi noen inntrykk og her er de;

   Knut! Beklager veldig sent svar, men jeg må helt ærlig innrømme at jeg er omtrent verdens dårligste på å svare på Mail- håper det ikke er for sent! For å begynne må jeg helt ærlig bare si at dette så langt har vært det beste året jeg noen gang har hatt. Familiene jeg har fått tildelt, skolen jeg går på, byen jeg bor i og kulturen her i Wisconsin har virkelig overgått alt jeg kunne håpet! Nå er det omtrent 1,5 måned til jeg skifter familie, og det blir både gøy og rart. Jeg har vært så heldig at jeg har tre kjempebra familier som jeg allerede har blitt litt kjent med som alle har en datter på mitt trinn på skolen. Alle tre har virkelig vært helt uvurderlige her nede, og jeg kan nesten kalle dem søstre på ordentlig- uten at jeg engang har bodd med dem enda. Kulturen har vært mye lettere å tilpasse seg enn jeg trodde, og kulturen her i midtvesten er ingenting annet enn superinkluderende. Jeg drar på Rotarymøter hver uke og skal holde framføring i morgen, så det gleder jeg meg til- jeg elsker å være med på møtene! Høydepunktene så langt i utvekslingen er uten tvil helgene og turene jeg er med de andre utvekslingselevene og siden det er så lett å bli kjent med dem, har vi blitt superspleiset allerede og er nesten som en liten familie. Opplegget her nede med ungdomsutvekslingen er helt innmari bra og jeg har mange personer involvert som alle gjør alt for at året mitt skal være så bra som mulig. Har egentlig slitt overraskende lite med hjemlengsel enda, men når jeg plutselig får et lite stikk er det litt tungt å være helt alene med det. Føler likevel jeg lærer mye på det og det kan ikke måle seg med alt det fantastiske jeg får oppleve her! Er på skolen nå så kan egentlig ikke skrive så mye mer, men håper det hjalp likevel. Skriver også blogg der det står en del så du kan jo ta turen dit hvis du ønsker det? runanome.blogg.no :) Håper alt står bra til i Trondheim og lykke til i morgen!

 Runa

Tilslutt: vi fikk for noen møter siden overlevert en vimpel fra Emilys hjemmeklubb. Vi eller jeg har forsømt oss Runa fikk vel ingen vimpel med seg, vi må vel få sendt en til henne snarest så hun kan overlevere til sin vertsklubb.

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

KLUBBMØTE 16. SEPTEMBER 2015

3 MINUTTER INNLEGG VED JENS MARTIN HOVEM

MATEMATIKK OG FRAFALLET I UNGDOMSKOLEN

Jens M. Hovem

Vi hører ofte om frafallet i ungdomskolen og i de videregående skolene og det kommer rapporter om svake prestasjonsnivåer og gjerne dystre sammenlikninger med nivåene i andre land som vi liker å sammenlikne med oss.

Trolig er det matematikken som er det største problemet, mange elever ser ikke nytteverdien av matematikk og relevansen for sitt fremtidige yrke. Mye av problemet skyldes også det dårlige omdømme som matematikk har i samfunnet generelt. Det er sosialt akseptert i mange kretser å kokettere med å hate matematikk og at man kan greie seg utmerket uten dette kjedelige faget som bare appellere til nerder. Hva tror dere slike ytringer gjør med motivasjonen?

Hva kan gjøres? Er det bedre og mer utdannete matematikere vi trenger i skolene. Ja kanskje men jeg tror ikke det er nok. Vi trenger også bedre pedagoger som evner å motivere elevene og gjøre det klart at matematikk, eller regning, som jeg foretrekker å kalle det er et praktisk og nyttig fag.

En ungdom klaget nylig over strevet med den unyttige matematikken. Han nevnte at han, som fremtidig rørlegger, ikke hadde bruk for å beregne arealet av en trekant! Kanskje han har mer bruk for dette når han skale male stua og kjøpe inn maling?

I et radio program jeg hørte nylig ble en entusiastisk matematiker spurt om sitt syn på matematikk og problemet med frafall av elever i skolene. Matematikeren i radioprogrammet hevdet blant annet at de mest kreative mennesker velger enten matematikk eller poesi. Han fortsatte med å snakke varmt og entusiastisk om nødvendigheten av å gjøre matematikken mer «sexy» og nevnte spesielt å lære elevene å leke med tall.

Denne medisinen er feil, vi bør heller gå i retning av å alminneliggjøre faget og legge vekt på at matematikk for de fleste er et verktøy som alle har bruk for i arbeid på alle nivåer og yrker og i dagliglivet. Med bedre motivasjon kan dette gjøres uten å gå ned på prestasjonskrav.

Jeg har hele mitt yrkesaktive liv levd av matematikk - ikke som matematiker, men som matematikk-håndverker. En håndverker søker å løse en oppgave ved å anvende det mest anvendelige verktøy som er tilgjengelig, dvs. han/hun er problemorientert. En matematiker er en som søker å finne en løsning, eller et verktøy, men uten klar oppfatning av anvendelser. Jeg som håndverker skylder matematikerne alt, uten ville matematikere ville min verktøykasse være nokså tom. Dette er derfor ikke kritikk av matematikere eller av matematikk som profesjon.

Ikke alle kan bli matematikere eller poeter. Derfor vil jeg hevde at like lite som norskopplæringen har som oppgave å utdanne poeter, er det matematikkfagets oppgave å utdanne matematiker. Som et første skritt forslår jeg faget i barneskolen og ungdomskolen ganske enkelt kalles Regning. Det er det det er, og det både jålete og unødvendig å kalle det som undervises i barneskolen og ungdomskolen for matematikk, særlig når navnet matematikk medfører problemer som lett kan unngås.

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ARKIVERT oversikt over foredrag og 3-minutter

KLUBBMØTENE TIL TRONDHJEM ROTARY KLUB ER FLYTTET TIL NÆRINGSFORENINGENSLOKALER I DRONNINGENSGATE 12, 4. ETASJE

SE INFO OM MØTENE UNDER  KLUBBKALENDER

KLUBBMØTENE I AUGUST OG 1. OG 8. SEPTEMBER 2016 ER SAMMEN MED LADE ROTARYKLUBB OG ER PÅ TORSDAGER OG KL 1145

I HÅNDVERKEREN ( HJØRNEBYGNINGEN VÅR FRUE STRETE/SCHULTZ GATE,

KLUBBMØTENE TIL TRONDHJEM ROTARY KLUB ER FLYTTET TIL NÆRINGSFORENINGENSLOKALER I DRONNINGENSGATE 12, 4. ETASJE

SE INFO OM MØTENE UNDER  KLUBBKALENDER

MØTET 29. JUNI ER FLYTTET TIL TORSDAG 30. JUNI KL 1145 SAMMEN MED LADE HOS LADE SINE NYE LOKALER 

I HÅNDVERKEREN ( HJØRNEBYGNINGEN VÅR FRUE STRETE/SCHULTZ GATE,

22. JUNI - KVELDSMØTE - KJEGLEKROA

15. JUNI PRESIDENTSKIFTE - SCANDIC LERKENDAL

8. JUNI - FOREDRAG VED KJELL NARVE LUDVIGSEN

«Forsvarets engasjement i internasjonal tjeneste 1947-2016, et overblikk».

1. JUNI - INTERNT MØTE - VALG AV MØTE LOKALE

25. MAI - UTVEKSLINGSSTUDENT EMILY JUSTINA WOLLF

3. minutter Odd Bardal

18. MAI - INTERNT MØTE

3 minutter - Randi Bakken

11. MAI - INNLEGG FRA 2 "NYE" TRONDHJEMMERE: SOSIOLOG MAGDALENA HOLOWINSKA  OG GRAFISK DESIGNER KATARYNA ZEGARSKA: HVORDAN ER DET Å VÆRE "NY" TRONDHJEMMER?

3 minutter Finn OLa Rasch

4. MAI - FOREDRAG VED  ADM DIR SVEIN ERIK NORDBOTTEN I E. C. DAHSL EIENDOM

27. APRIL - FOREDRAG VED NILS OLE KROGSTAD - ACCELL AS

3 minutter ved Krzysztof Orleanski + 4 andre fra Polen

20. APRIL - DIALOGMØTE -

13. APRIL 2016 - FOREDRAG VED BØRGE BEISVÅG, NÆRINGSPOLITISK LEDER I NÆRINGSFORENINGEN I TRONDHEIM

3 minutter ved Knut Sandvik

6. APRIL - FOREDRAG VED GRÜNDER TOBIAS NERVIK

3.minutter ved Jens Martin Hovem

30. MARS - FOREDAG VED FINN OLA RASCH - SARPSBORG 1000 ÅR

17. MARS - FELLES MØTE MED LADE ROTARY KLUBB

9. MARS - INTERNT MØTE

UTVIDA 3 MINUTTER OM POLIO PLUS EVA GRETE STORENGEN SKAAR

2. MARS - ROLF ROLFSEN - EN GOD LATTER FORLENGER LIVET

3. MINUTTER KNUT SANDVIK

17. FEBRUAR - FOREDRAG VED JAN-LAURITZ OPSTAD

3 MINUTTER VED  JAHN HASSEL

10. FEBRUAR - INTERNT MØTE

3. MINUTTER VED KJELL NARVE LUDVIGSEN

3. FEBRUAR -  ALF RUNE HASSELØ:

Informasjon om FIDS, Flerkulturell informasjons- og dialogsenter

3. MINUTTER VED HARALD KROGSTAD

7. JANUAR - MENTORORDNINGEN, 

HENRIK CARSTENS REDEGJØR FOR STATUS OG VIDERE ARBEID

3. MINUTTER VED KNUT LUND

25. JANUAR 2016 - 90 ÅRS JUBILEUM

20. JANUAR 2016 - FOREDRAG AV RUNAR KJØLLE NILSSKOG

 Foredrag av Runar Kjølle Nilsskog:  Å gründe et selskap med internasjonale investorer.

 3 min. ved Harald Krogstad

13. januar 2016 - PDG Eliv Todal Moe

PDG Eiliv Todal Moe vil redegjøre for økonomiske forhold i distrikt 2275; prioriteringer, prosjekter, administrasjon, faste og variable kostnader m.m.

I tillegg vil han fortelle om erfaringer fra sin gjerning som distriktsguvernør.

DG Jan Moslet vil også delta på møtet.

 Møtet er planlagt fordi klubbens medlemmer i lang tid har ønsket et nærmere innblikk i hva medlemskontingenten blir brukt til, og på hvilke områder distriktets ressurser kan utnyttes til spesifikke klubbformål. Styret håper at medlemmene vil forberede spørsmål og kommentarer og delta i diskusjonen

6. JANUAR 2016 - . FOREDRAG AV BJØRN FRENGSTAD : "ER SKILSMISSE NOE SOM ANGÅR ARBEIDSPLASSEN?"

2016

23. DESEMBER 2015 - JULEMØTE KL 1200 BISKOP TOR SINGSAAS KOMMER - PÅMELDING

16. DESEMBER 2015 - KLUBBMØTE KL 1200

9. DESEMBER 2015 KL 1200 - GUVERNØRFOREDRAG JAN MOSLET

2. DESEMBER 2015 KL 1830 - BOKMØTE HOS NORLI I NORDREGATE - PÅMELDING

25.NOVEMBER 2015 KL 1200 - KARI ELISE STORENGEN SKAR - OM RYLA SEMINAR

18. NOVEMBER 2015 KL 1200

11. NOVEMBER 2015 KL 1200

4. NOVEMBER 2015 KL 1200

ÅRSMØTE MED VALG

REGNSKAP FOR 2014 - 2015

PROGRAM

 A. VALG AV TILLITSVALGTE I HENHOLD TIL ARTIKKEL 3 I KLUBBENS VEDTEKTER.

B. GODKJENNING AV REGNSKAP FOR FOREGÅENDE ROTARYÅR I HENHOLD TIL ARTIKKEL 6.

C. GODKJENNING AV REGNSKAP FOR KLUBBENS FOND.

D. FASTLEGGELSE AV KONTINGENT FOR NESTE ÅR.

E. GODKJENNING AV BUDSJETT FOR INNEVÆRENDE ÅR.

F. GODKJENNING AV EVENTUELLE ENDRINGER I KLUBBENS VEDTEKTER I HENHOLD TIL ARTIKKEL 10.

G. EVENTUELLE ANDRE SAKER SOM STYRET ØNSKER BEHANDLET PÅ ÅRSMØTET.

H. VALG AV REVISOR.

28. OKTOBER 2015 KL 1900 RAKFISKAFTEN OG GUVERNØR BESØK

TRONDHJEM ROTARY KLUB INNBYR TIL RAKFISKAFTEN ONSDAG 28. OKTOBER 2015 KL 1900 I «HÅNDVERKER’ N» I VÅR FRUES STRETE 9, PÅ HJØRNET MOT SCHULTZ GATE. DET ER INNGANG RETT VED WANGSMOS ANTIKVARIAT.

 Det blir servert en mild og fin rakfisk, men de som foretrekker et alternativ, kan få det.

Meld deg/dere på til Finn Ola Rasch innen søndag 25. oktober 2015,

ePost finn.o.rasch@ntnu.no eller på telefon 72 88 54 91 – 970 74 872.

21. OKTOBER 2015 KL 1200

Program for dagen er:

 ·      Informasjon jubileumsmarkering – 90 år 25. januar 2016, v/Per Ottesen

 ·      3 minutter ved Knut Lyng Sandvik

 ·      Interne saker

14. OKTOBER 2015 KL 1200

Foredrag

ved Jens Martin Hovem, president 2013/2014

Akustisk støy i havet - et miljø problem

 Utvikling av kommersiell tjeneste for akkrediterte målinger

av støy utslipp fra fartøyer og undervannsinstallasjoner

 Sammendrag

Den antropogene (menneskeskapte) akustiske støyen i havet har øket sterkt i de senere år.

Dette har skapt bekymringer for uheldige påvirkning av det marine liv. Eksempler er seismiske skytestøy, peling for undervanns installasjoner, forsvarets bruk av kraftige sonarer og økende skipstrafikk, mm.

For å kartlegge omfanget og eventuelt danne grunnlag for støydempende tiltak, arbeider firmaet Ecoxy med utvikling en kommersiell for akkreditert måling av støyutslipp fra skip og offshore prosess utstyr.

I første omgang er arbeidet konsentrert om måling av støy fra trålere, i samarbeid med rederiet Havfisk, som har erfaring for at enkelte fartøyer støyer mer enn andre og derfor fangster dårligere.

Foredraget presentere forretnings ideen og tanker om markeds mulighetene samt metodikken for måling og analyse med eksempler fra de fire store trålerene som er analysert hittil.

7. OKTOBER 2015 KL 1200

VÅR UTVEKSLINGSSTUDENT EMILY WOLF VIL PRESENTERE SEG SELV OG SIN BAKGRUNN.

3 MINUTTER VED HEFENG DONG

 30. SEPTEMBER 2015 KL 1200

FOREDRAG VED STUDIO MADA: 

MADANGOMBE PRIMARY SCHOOL  - SKOLEPROSJEKT I ZIMBABWE.

23. SEPTEMBER 2015 KL 1900 - MERK TIDA KL 1900

Hermed inviteres til kveldsmøte i Trondhjem Rotary Klub onsdag 23. sept. 2015 i Britannia Hotel kl. 1900 - 2000. Møterom er pianobaren fordi programmet krever mulighet for full mørklegging. 

                                                                    PROGRAM

 Vårt medlem Krzysztof Orleanski vil demonstrere 3D videofremvisning med spesialutstyr som bl.a. omfatter stereobrille til hver tilskuer.

 Fordi antall briller som er tilgjengelige er begrenset til 22 stk. ber vi om påmelding til dette klubbmøtet. Påmelding kan skje med epost til sekretæren finn.o.rasch@ntnu.no eller SMS til tel. 97074872. Frist for påmelding er mandag 21.9.2015 og strek settes ved 22 deltagere. Dersom interessen er større enn dette vil programkomiteen gjenta dette programmet senere i høst.

Det blir ikke servering denne gang, men programkomiteens leder vil foreslå en samling etter møtet for litt mat, drikke og diskusjon.

16. SEPTEMBER 2015 KL 1200 - KLUBBMØTE

FOREDRAG VED TOR BOLLINGMO

HUMLA OG DENS BETYDNING FORHELE ØKOSYSTEMET

3 MINUTTER VED JENS MARTIN HOVEM

9. SEPTEMBER KL 1200 - KLUBBMØTE -

PRESIDENT KARI HOVIN KJØLLE PRESENTERER PLANER FOR KLUBBENS AKTIVITETER DETTE ROTARYÅRET.

 2. SEPTEMBER KL 1200- KLUBBMØTE - EGO-FOREDRAG VED GRETHE ALINA KROGSTAD

KLUBBMØTENE I AUGUST ER SAMMEN MED LADE ROTARYKLUBB OG DE ER PÅ TORSDAGER FRA KL 1200 TIL KL 1300.

SAMME STED -  BRITANNIA HOTEL

VELKOMMEN PÅ KLUBBMØTENE AUGUST

NESTE ORINÆRE MØTE I TRONDHJEM ROTARY KLUB ER ONSDAG 2. SEPTEMBER 2015 KL 1200.

HILSEN SEKRETARIATET

29. JULI

FOREDRAG AV VÅR PRESIDENT KARI HOVIN KJØLLE

Nye medier og kommunikasjonsformer - mht å håndtere mellommenneskelige forhold. I det siste har det gjentatte ganger vært fokus på mobbing, hets, verbale ytringer vi er lite vant til skriftlig. Mange ønsker  får kort og lite informasjon å forholde seg til, vi kan underholdes og flykte fra virkeligheten mv. Hvilke konsekvenser kan det føre til hos massen av folk. Er det noe vi kan bidra med for å motvirke d negative, og påvirke positiv utvikling?

22. JULI

FOREDRAG VED PER OTTESEN

NOEN TANKER OM ELDREOMSORGEN

15. JULI

FOREDRAG OM OLAVSFESTDAGENE

VED PROGRAMSJEF JENS STORLI

8. JULI 2015

Vanlig klubbmøte

1. JULI 2015

FOREDRAG AV ARNFINN BRECHAN:

 "Utfordringer for fylkesvegene i Sør-Trøndelag og Trondheimsområdet med særlig vekt på miljøpakken i Trondheim"

-------------------------------------------------------------------------------------------

Publisert av Tore Krokstad 7. juni 2019